Mobiltelefoner

Stakars mannen som jobbet på butikken jeg kjøpte ny mobil i. Jeg går ut ifra at om man jobber med mobiltelefoner så er man "glad" i telefonene og den utviklingen de har. 

Her kommer jeg, inn i butikken og lister meg bort til avdelingen for mobiltelefoner og titter forsiktig på veggen overfylt av telefoner. I mitt hode blir telefonene større og større og kommer nærmere og nærmere. Jeg er ikke akuratt så glad i å måtte bytte ut telefonen min. Men den har ikke vært helt snill det siste halve året, og nå er jeg lei av at den ikke lader når jeg setter den i ladern og at den ikke registrerer telefonnummer jeg har ringt til - sånn at jeg må lete opp telefonnummerne fra lista hver gang i stede for at de ligger i anropsloggen. 

Vel, mens jeg titter på denne veggen med en hel masse telefoner kommer mannen som jobber der bort og spør om jeg trenger hjelp. Jo det trenger jeg jo så jeg forteller "jeg trenger en telefon jeg kan ringe og skrive meldinger fra, jeg trenger ikke og vil ikke ha noe fancy kult og i alle fall ikke en mobil laget for internett bruk. Men den kan gjerne ta greie bilder. Men helst ikke koste noe." Han finner frem to telefoner som er til en liten penge og som oppfyller kravene mine sånn ca. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har brukt på å lete frem telefoner på nettet og lurt på hvilken som kanskje passer meg. Tenk så dumt at jeg ikke gikk til butikken med en gang. Da kunne jeg slappet av og valgt en av to, og ikke en av alt for mange. 

Mitt valg falt på en Sony Ericsson. 

Fargene de hadde inne var sort og rosa. Og da måtte det jo bli rosa, selv om jeg gjerne kunne tatt rød eller grønn i stede om de hadde hatt det. 

foto: http://pinkphone.com

Lurer på om det er noen andre som er like lite glad i å bytte ut mobilen sin som meg, og som ikke ønsker alverdens stæsj.